Kontakt

logoKKtekst

 

Servicekontoret: 784 15 555 

Vakttelefon: 965 15 550

Legekontor 784 15 900

Servicekontoret@kvalsund.kommune.no

 

Facebook logo

follow us on instagram Instagram

 

STERKE ANGREP AV LAUVMAKK

Det er mye skog som er angrepet av lauvmakk, her er litt informasjon om emnet. Det er viktig å merke seg at vi kan gjøre tiltak mot de trærne vi ønsker å redde. 

 

Det er to arter som står bak skadene, den lille høstmåleren (Operophthera brumata - også kjent som liten frostmåler) og fjellbjørkemåleren (Epirrita autumnata), i Nord-Norge går de begge under betegnelsen "lauvmakk". Begge snauspiser bjørka og kan føre til at store skogområder dør. Artene finnes hele tiden i skogen, men vil bare opptre i store mengder ca hvert tiende år. Ser vi tilbake i tid så har det vært lauvmakkangrep i Finnmark med 10 års mellomrom. Den tredje arten «vanlig høstmåler» finnes også, men utbredelsen er i liten omfang.

Det er forskjell på artene i sommerfuglstadiet. Mens både hann og hunn av fjellbjørkemåler kan fly, er det bare hannen som flyr hos den lille høstmåleren. Hunnen kryper langs stammen opp i treet hvor den møter hannen.

Lauvmakk1

Fjellbjørkemåler (hann) som utviklet nattsvermer

 

lauvmakk2

Liten høstmåler(hann) som ferdig utviklet nattsvermer

 

Målerne forsyner seg av

  •  Bjørk, dvergbjørk og rogn
  • Vier unntatt ullvier
  • Blåbærlyng og krekling
  • Urter og de fleste grønne planter + hageblomster
  • Solbær, men lite på rips
  • Molteblad m/bær, bare i myrkantene
  • Nye skudd av gran, men ikke furu

 

To mekanismer styrer angrepene

Lauvmakkens bestandssyklus er slik at den øker mot en topp i løpet av 2-3 år, for så å avta kraftig. Det er to faktorer som kan forklare denne syklusen: Den ene er bjørkas eget kjemiske forsvar der det produseres antibeitestoffer i bladene. Når treet blir utsatt for angrep setter det i gang produksjon av kjemiske stoffer som hindrer larvene i å fordøye plantemateriale. Denne oppbyggingen av antibeitestoffer skjer over flere år i skog som vokser langt mot nord, mens bjørk f.eks. på Østlandet klarer å produsere disse stoffene samme året. Denne tidsforsinkelsen forklarer hvorfor lauvmakken kan bli så tallrik i bjørkeskogen i Nord-Norge.  

Den andre faktoren som styrer utbredelsen er kulde. Går vintertemperaturen under -36 grader vil larvenes egg dø. Derfor er det sjelden alvorlige angrep av makken på indre strøk. På kysten derimot er trærne avhengig av å få i gang sitt eget kjemiske forsvar for å slå tilbake angrepet. Det er imidlertid tegn som tyder på at lauvmakk også har blitt mer utbredt på indre strøk. Blant annet har man på 90-tallet hatt angrep både i Karasjok og Kautokeino, i områder som normalt har svært kalde vintre. Dette kan henge sammen med enkelte uvanlig milde vintre i disse områdene.   

 

Lauvmakk3

Fra larve, til nattsvermer, til egg.

Når larvene har snauspist et tre, spinner de seg inn i en puppe og slipper seg ned på bakken. Nede i vegetasjonen omdannes den fra larve til sommerfugl. Svermetidspunktet, det vil si når det ferdig utviklete insektet flyr, er forskjellig hos de to artene. Fjellbjørkemåleren svermer, parrer seg og legger egg i fra midten av juli til midten av august. Liten høstmåler flyr først i månedsskiftet september/oktober, derav navnet.

Man har spurt seg om hvorfor høstmåleren velger dette tidspunktet for sverming, faren er nemlig stor for at høstkulda kan slå ut hele bestanden. Forskerne mener at dette er en tilpasning for å unngå å bli spist av fugler. Så sent på høsten som oktober har trekkfuglene som regel fløyet.

Skogen i de hardest rammete områdene ble faktisk grønn etter at larvene hadde snauspist den. Ved total avlauving får ikke treet produsert opplagsnæring (sukker) som den trenger til livsfunksjoner. Bjørka vil derfor kompensere for dette ved å skyte blader på nytt på sensommeren. Disse sovende knoppene er bjørkas forsvarssystem noe alle organismer har for å kunne overleve.

 

Målernes livssyklus:

Slutten av mai: Eggene klekker, larvene begynner umiddelbart å gnage

Midten av juli: Larvene slipper seg på bakken/pupper seg i lyngen

Midten av august: Sverming (fjellbjørkemåler)

Slutten av september: Sverming (liten høstmåler)

Nye egg legges i små kløfter på greiner og knopper der de overvintrer.

 

Tiltak:

Man rekker ikke å gjøre tiltak på all skog som er angrepet, men om det er ønskelig er det fullt mulig å berge trær som står i hagen eller ved hytta, dette forutsetter at du er tidlig nok ute mens det ennå er larver som spiser av bladverket.

Det viktigste er å få makken på bakken og unngå at den kommer opp i treet for å fortsette å spise.

1)Spyl med vann eller rist i treet slik at lauvmakken faller på bakken. Hvis mulig klatre opp i treet og feste et tau i treet for å riste ned makken.

2)Smør en 20 cm ring med tjære/grease/tape med limet ut el rundt stammen. Det er viktig at bredden ikke er for smal ellers vil makken bygge ei bru ved å krype overhverandre for å komme opp i treet.

På denne måten vil treet beholde bladverket og blir dermed reddet fra å bli spist opp.

Hvis skogen rundt hytta viser seg å være i ferd med å dø, kan et annet tiltak være å hogge den før det dør på rot. Da kan man oppnå skuddskyting fra rota som gjør at ny skog kommer i gang raskt. Dersom trærne dør på rot vil de stå i mange år før det blir foryngelse med frø fra omkringliggende skog. Her må du ha grunneiers tillatelse.